Det er en lang dags ferde mot natt
Jeg kjenner at
Dagen setter meg p prve
S jeg fler meg matt
Jeg fler meg slapp
Men brisen gjennom mrket gjr meg levende
Vi danser I vinden
For varmen er kvelende
Perleporten er lukket
Lyset er slukket
Vi kaster alle hemninger
Som nr vi har drukket
Blodren er truffet
Det surrer og jeg fler meg stukket
N blir det stille fram til dagen har sprukket.
Det er en lang dags ferd mot natt
Jeg sitter stille
Jeg prver det jeg kan
stenge sinnet inne
Jeg er stille
Som I graven
I en dyp katakombe
Men s skjer det noe
Som fr meg til sprenge som en bombe
Hele rommet rundt meg ekspolderer
Jeg ser sannheten tar bolig I de sykeste ideer
Forlanger koridorer, blir mer enn metaforer
Jeg kreperer men som sagt da at
Jeg fortsatt har en tro p at jeg lever
Det er en lang dags ferd mot natt
Alt er svart og setter sinnet mitt I kok
Jeg drikker meg til mot
For prve besvime
For prve dne
For prve meg og sjekke ut hvor mye jeg kan tle
Jeg plager meg og piner meg og stikker meg til blods
Jeg m komme meg I sikkerhet
Jeg stikker av til fots
For jeg sitter I en snar
Mellom virkelighet som var
Nok en natt p hospital er nok mer enn jeg kan klare.
Jeg vil ha, men jeg fr ikke
Du prver, men forstr ikke
Tiden lper fra oss
Jeg vil sloss, men du slr ikke
Du bynner, lukker ya
Nr jeg stivner og blir svr
For begjr pusser opp I en hver
Og det er som om jeg flyter
Det fles som jeg driver
Men synker man til bunns nr vannet stiger
Gal kan man si, men nok en gang gr jeg forbi
Et pent binderi I en sovesal p Bjlsen Hospital